En ørliten ferie
www.enjoydiary.com/bugz
Meg og mitt, men i nye omgivelser.
Køkultur
Briter, derimot, har et annet syn på saken. De er flinke til to ting; sikkerhet og køer. Man får nesten følelsen av å gå tilbake i tid, for det fine automatiske kølapp-systemet har ikke fått fotfeste her. Jeg kjenner blodet begynner å bruse hver gang jeg møtes av en slyngende rekke av stoiske engelskmenn, som rolig står og venter på sin tur. Ingen sniker eller tramper med føttene. Til en viss grad er det forståelig på apotekene, for det finnes så mange flere her, at antall personer som benytter hver butikk, ikke er så altfor mange. Postkontor og banker, derimot, er instanser som det ville vært logisk å innføre kølapp. Eldre mennesker kan da unngå unødig slit og sitte behagelig mens de venter. Småbarn blir ikke grinete, fordi de må tøyle sine barnlige tendenser og heller stå stille. Men jeg har til gode å høre noen form for klaging. Snarere tvert i mot. De stiller seg opp, leser kanskje en avis eller småprater med de rundt seg. Eller enkelt og greit titter opp i taket.
Selv ligger dette ikke for meg. Jeg finner det ikke lett å kommunisere med mannen foran meg eller damen bak meg i en kø, hvor hyggelig de enn ser ut. Det irriterer meg å måtte stå og gnikke min våte jakke mot de rundt meg, i stedet for å koble ut mine omgivelser der jeg sitter. Frustrasjonen stiger mer etter utført ærend, da jeg innser at min ergrelse over å måtte stå i kø, faktisk er bortkastet og jeg kunne rett og slett latt være. Fordi det vil ikke endre seg, og det er faktisk jeg som har valgt å være her.
Men er det egentlig så veldig forskjell i tiden det hele tar? Enten man står i kø eller sitter og småplukker på kølappen, må de foran deg likevel bli ekspedert før det er din tur. Så jeg har ikke avgjort om det spiller noen rolle hvordan det gjøres, så lenge det blir gjort. Det krever en tur i tenkeboksen. I morgen.
Statsautorisert
Helt fra Norge, min offisielle autorisasjon som fysioterapeut!
Med segl og greier. Parafina mente det var grunn til å sprette champagnekorken, men jeg nøyde meg med en liten dans på stuegulvet. Til kjæresten min sin store forskrekkelse..Han hadde visst inntrykk av at jeg kan danse.
Nå mangler kun den britiske godkjennelsen, som ser ut til å drøye litt lenger. I mellomtiden ligger champagnen på kjøl.
Planer som gikk i vasken
Men, og det er alltid et men, ikke sant? Særlig når du har noe planlagt. I forrige uke, da vi skulle ut og spise avskjedsmiddag med min mor, røk vaskemaskinen, så hele gulvet fløt med vann, som lekket inn i maskinen. Reparatør kommer på torsdag, men vet jo ikke hva som må gjøres med maskinen da.
Gjennom hele natt til i dag ble jeg vekket av susing, som plutselig startet og stoppet. Og i dag tidlig gikk plutselig toalettet tett, vann boblet opp i badekaret og hele badet stinket kloakk. Tilfeldigvis er husverten vår rørlegger, men selvfølgelig fikk vi ikke tak i ham. Annet var vel ikke å forvente. Omsider fant en det for godt å ta telefonen, han kommer opp i ettermiddag. I mellomtiden er kranene slått av og ingen kan gjøre sitt fornødne. Vi fikk omsider handlet, timer senere enn planlagt, og utflukten var ble erstattet av gleden av å sitte og vente på rørleggeren. Ute skinner solen fortsatt.
Å ja, ikke å forglemme, tapetet i stuetaket (hvorfor må briter tapetsere taket? Hvorfor?) buler litt og er fuktig, fordi noen steder har det lekket vann fra toalettet.
Dette ser jo riktig så spennende ut, kan knapt vente til rørleggeren kommer. Særlig ikke til regningen hans etterpå..
Når katten er borte
Men akk ja, man bør vel jobbe litt også, eller var den innstillingen bare et midlertidig virus? Ekspedere kunder? Fylle på varer? Gjøre seg fortjent til sin lønn? Hmm, meget mulig, og slikt bør bekjempes med nebb og klør. Hvertfall til de høye sjefer returnerer.
Synge-sang
You should feel ashamed
Everyone needs it baby
And I feel the same
Didn't quite catch your name
Hush, hush, hush
Don't say a thing
Let's see what the night will bring
It might be everything
When you're too blind to see
Please don't read my mind
I tell the truth to me
Look where we've been
And where we are tonight
Hate the sin not the sinner
I'm just after a glimmer
Of love and light
Deep inside
To speak is a sin
And neither of us
Need rescuing
Just relax
It's what Jesus would do
We're made in his image baby
Let's ride this thing through
When you're to blind to see
What about us
Well it was just for me
Look where we've been
And where we are tonight
Hate the sin not the sinner
I'm just after a glimmer
Of love and light
Deep inside
It don't sound sincere
Love is a cliche
But it fits not here
I'll disappear
Look where we've been
And where we are tonight
Hate the sin not the sinner
I'm just after a glimmer
Of love and light
Deep inside
Clean sex joy
I love you
You love my
Hate how it it feels inside
Feels inside
Feels inside
Semi-prinsesse
Ydmyk bøyde hun hodet, neide grasiøst, for så å løfte blikket og se…-”
I dag var jeg en ekte prinsesse, med tiara, som seg hør og bør. Og som en ekte askepott, krummet jeg skuldrene og jobbet i vei, løftet og flyttet, pakket og kjørte traller hit dit. Men hodet var løftet ørlite høyere enn i går, skrittene mer målbevisste, og jeg møtte blikket til kundene ganske ofte. Et smil var ikke uventet.
Det skal ikke mer enn en tiara til for å gjøre dagen mer spesiell.
La vita e bella
Ah, la vita e bella!
Vel, på en måte
Størrelse
Matinntaket til en ung voksen i skolealder gir god grunn til bekymring, særlig siden aktivitetsnivået ikke ser ut til å stige, og maten i større og større grad blir avgjørende faktor for vekt og funksjon. Frokost kan bestå av toast eller frokostblanding, med ikke så altfor høyt fiberinnhold. Lunsj med typisk britisk signatur; chips og annen stekt mat, brus og kanskje litt snacks til slutt. Som mellommåltid, en pakke chips. Generalisering er et farlig begrep, og det finnes mange som er opptatt av et sunt kosthold for de unge, men rundt meg er det et alarmerende høyt antall overvektige mennesker. Når disse allerede i tenårene legger et dårlig grunnlag, hvordan vil de da få det senere i livet? Når metabolismen begynner å gå saktere og kroppen lagrer mer fett?
Hvor mye beveger de seg? Tar bussen til skolen, sitter på skolen, sitter i friminuttene fordi det er kulere å leke med mobilen eller andre datadyr, busser hjem igjen, for så å tilbringe kvelden foran henholdsvis tv og pc.
Noen bør reagere, mer enn de har gjort hittil. Staten jobber med å fjerne snacksautomater fra skolene, et bra sted å begynne, men det er ikke nok. En venninne av meg skrev oppgave om overvektige barn som avslutning på fysio-studiet, og det hun hadde å fortelle, var sjokkerende nok. Hvis man tar Norges resultat og dobler det, er det omtrent tilstanden til britisk ungdom. Tradisjoner er en viktig del av kulturen og bør bevares for fremtidige generasjoner, men tradisjonen med å steke mesteparten av maten i fett og servere saus med de fleste retter, er en tradisjon man, etter min mening, bør begrave dypt under overflaten.
Bursdag
Ha en flott bursdag :-)
Telefonen ringte
Heh, lille meg, "ordentlig" fysio og greier
Together, but still apart
Sykdom
Håper min kjære kommer hjem snart, jeg har behov for litt selskap. Siden min mor reiser hjem i morgen, skal vi ut og spise i kveld. Det vil si, dersom han har husket å bestille bord da.
Månedens tema
Denne månedens tema på Nettdagbok-
Innhold i min veske:
- mobil
- husnøkler, 2 stk
- lommebok
- Lancome lipgloss
- dekkstift
- hårstrikk
- et brunt sjal med frynser
- 2 bibliotekbøker. LEVERT INN
- pakke paracet
- 2 epler. SPIST
- 2 kulepenner
Innholdet i lommeboka:
- 2 bankkort
- lånekort
- Boots-kort
- frimerker
- altfor mange mynter
- busskort
- £20- seddel
Vesken min var ikke så veldig rotete, så rydding var ikke nødvendig. Men kunne godt funnet en sjokolade, synes jeg.
Jobb, besøk og høst
Kjæresten min sine foreldre skulle komme på besøk i går kveld, så middagen ble unnagjort i hurten og sturten og oppvasken gikk med kun et par dråper vann. Det ble en underholdende kveld, foreldrene hans er utrolig festlige, og min mor kom veldig godt overens med ”svigermor”. Siden min mor ikke er så vant med engelsk dialekt, snakket kjæresten min og foreldrene hans mer standard engelsk enn de pleier. Yorkshire-dialekten er kjent for å kutte ned på ordene og for en som ikke kjenner til det, kan betydningen av og til bli lost in translation. Det gikk overraskende bra, min mor forsto det meste og pludret i vei. Men innimellom kom det noen ord og uttrykk som selv jeg knapt forsto. Spørsmålstegnet var tydelig i luften over hodet til min mor. Alt i alt, koselig koselig!
I dag har igjen vært en nydelig klar høstdag og vi har gått en lang god tur i området her. Baset i løv og pustet inn frisk, kald luft, som nesten rev i neseborene. Jeg viste min mor hva som er hvor og følte meg faktisk litt stolt over hvor flott det faktisk er her. Tenk at jeg også er en del av det nå.
Arbeidsplass
www.whsmith.co.uk/
Kundeservice
”Jada”, svarer jeg med min peneste kundeservice-stemme, ” bare snu deg rundt, du, så ligger de på hyllene rett bak deg.”
Ansiktsuttrykket hennes da hun oppdaget dette, lokket og lurte på smilebåndet mitt, men viljesterk sto jeg der og tilbød henne ytterligere hjelp med å lokalisere spillet hun var på jakt etter.
Hun tok ikke i mot tilbudet.
Første arbeidsdag
Min sjef, Lorranie, er en supereffektiv og hjelpsom dame, som øyeblikkelig tok meg under sine vinger. Presentasjon av andre ansatte fulgte så. Den som fant opp navneskiltet, er mitt evige idol! Etter en informativ time med omvisning, pugging av brannrutiner og koder, var det tid for jobb. Det er snart på tide å sette opp juledekorasjonene, og de har allerede fått inn mange varer, som skulle fraktes på lagerrommet og sorteres. Opp fra kjelleren altså, 2 etasjer opp. Ikke så mye, men nok når man er nedlesset med kartonger. Flittige meg gikk i gang, og sammen med Lorraine, tok det oss noen timer å få orden på dette. Det er skikkelig system på sakene, hver eske må krysses av på en liste og sorteres i ulike hauger.
En fysisk jobb er ikke så ille, du får beveget deg og brukt kroppen, samtidig som jobben blir gjort. En ting jeg har alltid fryktet, er å ende opp i en kontorjobb, hvor man er bundet til pulten hele dagen. Uff, kan nesten kjenne hvordan muskler og ledd stivner til allerede. Skjønt, det er jo muskel- og skjelettlidelser som utgjør en stor pasientdel hos fysioterapien…Så for all del, kontorjobben lenge leve.
Mot slutten av arbeidsdagen prøvde jeg å huske hvor alt var plassert i butikken, så jeg kunne fylle på der det trengs. Tok litt tid da, det var så mange rekker og rader. Alt i alt var det en bra start, jeg er fornøyd med arbeidsplassen og mine kollegaer.
I ettermiddag kom min kjære mor på besøk også. Kjæresten min hentet henne på flyplassen, og jeg hadde middagen nesten klar da de kom. Det blir kjekt å ha henne her denne uken, selv om jeg jobber. I kveld blir det avslapning og oppdatering, og noe norskundervisning på si J
Helg
På dørmatten da vi kom hjem, lå et brev til meg fra HPC. Nå er det bare noen dager siden jeg sendte tilbake søknaden min, så jeg forventet ikke resultat så raskt. Inni konvolutten var det kun et lite brev, hvor de bekreftet at de hadde mottatt søknaden min og prosessen ville ta ca 16 uker. ???? Overhodet ikke det jeg ble fortalt da jeg snakket med den hyggelige damen der. Jeg har jo allerede ventet 16 uker, så på mandag skal jeg ringe dem og høre hva som egentlig skjer. Det kan ikke ta nye 16 uker, det kan det bare ikke, men jeg vet ikke mer før mandag, så prøver å ikke tenke på det.
I går kveld var første live show på X-factor, og jeg må innrømme jeg så hele programmet. Og gledet meg med de som gikk videre. Standarden på deltakerne er høyere enn Idol, så selve sangopplevelsen var ikke verst, men mye av underholdningen står dommerne for. Min eneste erfaring med Simon Cowell var da Kurt vant World Idol, allerede da synes jeg han var en dust. Nå fremstår han mer som en arrogant, egosentrisk dust. Så mange ganger har han sagt til sine deltakere de må gjøre sitt beste så ikke han fremstår i et dårlig lys. Ja, for det er jo det viktigste, helt klart.
Nå er det søndagsformiddag, og jeg sitter i stuen og skriver, mens vinden uler utenfor vinduene. Har lyst på en god tur i dag, pakke meg godt inn og kjenne vinden i ansiktet, mens jeg trasker på hedene. Skal nå gå og overbevise kjæresten min om at han også har lyst til det samme.
Minne
Hvis du leser dette, legg igjen et minne om deg og meg sammen. Det betyr ikke så mye om jeg kjenner deg litt eller veldig godt, samme hva du husker. Så kan du poste dette i dagboken din hvis du vil, så andre kan legge igjen minner om deg.
DO IT!
Syk mann
Hvis jeg vrir hjernen min, kommer jeg kanskje på noen tips jeg kan påføre mens han sover, så får han ikke muligheten til å nekte å prøve det.
Syke mennesker skulle ikke hatt lov til å være så sta!
Arbeidsjente
Fotballkveld
OIOIOIOIOI!!! Owen (han er så søt!) scoret nettopp og jeg hoppet himmelhøyt her jeg sitter i sofaen og taster i vei. Brølet til kjæresten min var så høyt at taket nesten løftet seg. Men nedturen kom like etter, for nå utlignet nettopp Polen. Utrolig dårlig spilt, når ballen nesten triller inn av seg selv. Andre omgang ser ut til å bli spennende, så jeg holder meg her i sofaen og underholder meg selv til kjæresten min er tilgjengelig igjen.
Ok, nok fotballkunnskap, jeg vet ikke stort mer heller, så den saken er grei :-P
Men jeg holder sakte, men sikkert på å lære meg fotball. Det er faktisk (hadde aldri trodd jeg kom til å innrømme det) ikke så kjedelig og tåpelig som jeg har syntes tidligere. Vi har lange og meningsfylte (ja, liksom) samtaler om hvorfor det og det er tillatt. Noe jeg faktisk forstår etterpå. Av og til tar jeg meg selv i å puste raskere og snakke stygt til tv’en. Og heie litt innimellom..
Nå begynte andre omgang, og jeg har faktisk lyst å se den. Krysser fingrene for England!! X
Trene igjen
I går kveld var jeg så sliten at jeg krøp til køys allerede kl. 23. Hmm, kanskje det hadde noe med at jeg støvsuget huset og ommøblerte i tillegg i går..
Etter en god natts søvn våknet jeg i morges med muskelstølhet både her og der. Jeg vet jo at det er bare fordi jeg ikke har trent på veldig lenge, så det er en blanding av både god og vond ”vondhet”. Likevel tror jeg ikke jeg skal gjøre de helt store krumspringene i kveld. Bare for å være sikker altså.
Liste
FØRSTE
Første bestevenn: Silje
Første bil: Har til dags dato ikke kjøpt egen bil
Første nick: Julie
Første egenkjøpte CD: Celine Dion (ah, skammen!)
Første kjæledyr: Undulaten Tussi
Første piercing/tatovering: Tok ring i navlen i 2001, har den fortsatt. Tatovering i korsryggen i 2002. Gjorde fantastisk vondt, men den er så kul at!
SISTE
Siste sigarett: Aldri
Siste biltur:Fra Soyland (her bor jeg) til sør-Wales sist fredag
Siste gode gråteanfall: Da jeg lå til sengs og nyrebekkenbetennelsen var som verst. To uker siden.
Siste bibliotekbok: ”Too good to be true” av Sheila O’Flanagan
Siste forelskelse: Kjæresten min
Siste telefonsamtale: Med min mor i dag
Siste dusj: I går etter trening
Sist brukte sko: sorte og hvite sportssko
Sist spilte sang: ”And I” av Ciara
Sist kjøpte ting: Frimerker
Siste irritasjonsmoment: Tåpelige bilister
Sist brukte topp/skjorte: sort topp
Sist besøkte webside: opodo.co.uk
Sist uttalte ord: Ops
Siste sang du sang: ”Everything changes” av Take That (den var på tv og satt seg fast i hodet mitt)
Hvilken farge er det på sokkene du har på deg? Blå
Hva befinner seg under sengen din? Skuffer med sengetøy, håndklær, noen par sko, vinterundertøy, bilderammer.
FREMTID
Hvor vil du reise? Italia, Bahamas, Australia
Hva slags karriere kommer du til å få? Noe innen fysioterapi og forhåpentligvis trening.
Hvor kommer du til å bo? I Norge og/eller England.
Hvor mange barn vil du ha? Skal si fra om det når morsinstinktet slår inn. Akkurat nå: ingen
Hva slags bil(er) vil du ha? Sølvfarget Audi A3 og Lotus Elise.
NÅTID
Humør akkurat nå: Litt nervøs, har jobbintervju om noen timer.
Musikk akkurat nå: The Pussycat Dolls og Will Smith (Party Starter, råbra)
Smak i munnen akkurat nå: Ingen
Hår akkurat nå: Oppsatt med klemme
Irritasjonsmoment akkurat nå: Frustrert fordi jeg ikke finner flybilletter som passer tidene min mor vil reise fra Bergen og til Manchester.
Skrivebordsbakgrunn akkurat nå: Kjæresten min på toppen av Stolzekleiven.
Bok akkurat nå: ”Too good to be true” av Sheila O’Flanagan
Hat akkurat nå: Jeg hater ingenting akkurat i dette øyeblikket. Kommer sikkert på noe snart.
Blomster
Han er nå snill, denne kosebamsen min.
Er de ikke pene?
Lesestoff
www.pub.tv2.no/nettavisen/side2/helse/article465217.ece
Interessant artikkel:
www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=108088
Roadtrip med forviklinger
I dag har jeg vært veifinner/ assistent/ oppmuntrer for kjæresten min på vår roadtrip til Wales. Han skulle ned til sør-Wales for å prise noen jobber og foreslo at jeg ble med, hvis jeg ville. Jeg har kun vært i Wales en gang før, da i innlandet, så det var en lur ide det. Halv åtte i dag tidlig satt vi oss i bilen for å kjøre 2,5 t til vårt møtested. Behagelig nok kjøretur, motorveiene i England gjør jobben sin, med satellitt navigasjonsapparatet kjæresten min brukte for å finne frem på nye steder og musikk dundrende ut av høytalerne (nesten i hvert fall), gikk tiden fort.
Problemene startet da vi nærmet oss endestoppet vårt, men ikke kunne finne bygningen vi så etter. Mange gatenavn sto kun skrevet på walisisk, et språk absolutt ingen ”utenforstående” forstår. For meg ser det ut som de nesten bare bruker konsonanter i ordene, som helst skal vært så lange som mulig, spesielt steds- og gatenavn. Å spørre om hjelp var også vanskelig, da ikke alle snakker engelsk, og de som gjør det, har en sterk walisisk aksent. Etter mye frem- og tilbakekjøring, telefoner til firmaet og lite pene ord sirkulerende i luften, viste det seg at sat nav’en hadde ført oss til feil tettsted. Gammelt postnummer til firmaet vi skulle til, og dette var blitt tastet inn som vår destinasjon. !!!! På ’an igjen, denne gangen med rett postnummer. Så var det kanskje for mye å forvente at det skulle gå i orden? Angivelig lå Pwehlly (omtrent noe sånt) ved sjøen, men etter 45 min var vi midt i en åker, så det ut som, uten en dråpe vann. %&£!!% dekker sånn noenlunde ordene min kjære produserte da. Etter flere telefoner, fant vi tilslutt Pwehlly, firmaet og jobben ble utført. For så å rase videre til neste jobb. 1,5t etter avtalt tid…Jeg stilte i pen svart bukse, med penn og papir og noterte flittig etter som kjæresten min vurderte og evaluerte i vei. Vet ikke helt hva jeg skrev, dog. Men tror assistent-looken virket, for ingen reagerte på meg. Hi hi!
Det var litt rart å være så langt sør, men det var fint å se sjøen igjen. I løpet av ukene jeg har vært her, har jeg ikke bevisst savnet den, men merket at sjøen manglet, når jeg nå så den igjen. Når vi stod på stranden og så utover, med fantasien i orden, gikk tankene til USA. Dit ville vi kommet hvis vi kapret en (stor) båt og seilt fra Wales, for det ligger så langt sør at det ikke er annet på andre siden av sjøen (havet, blir det vel teknisk sett), enn den gylne mulighets land.
På vei tilbake prøvde jeg å huske noen av de walisiske stedsnavnene, kun fordi de høres så snålt ut når man uttaler dem og det se fantastisk ut på papiret, men det var ikke så vellykket. Jeg endte opp med to ord:
heddlu=politi araf=sakte
Fremskritt
Jeg må innrømme at jeg har gruet meg i noen dager, lurt på hva de kom til å si og om jeg kanskje kunne klare å komme unna hele translatørprosessen. Noe jeg klarte - foreløpig. En lettelse er det, så nå er min engelske autorisasjon innen rekkevidde likevel :-)
Jobbjakten fortsetter
Normalt sett ergrer jeg meg hvert år over hvor tidlig butikkene begynner med
juledekorasjoner, reklame og julekalendere. Og jo nærmere jul vi kommer, virker det som om
alle triksene intensifiseres, vi bombarderes med årets ”må ha”- dekorasjoner, tilbud på det som tilbys kan og ender opp med en slunken lommebok lenge før tiden. Men ikke i år, for dette kan ha en positiv innvirkning på meg (for første gang). I dag så jeg nemlig at flere butikker i Halifax søkte etter ekstrahjelp nå i månedene fremover. Nå er det jo begrenset hvor mye hjelp de trenger, men det skader jo ikke å prøve. Så hver gang jeg så et skilt i vinduskarmen med ”sesonghjelp søkes”, klistret jeg på meg mitt peneste smil, rettet opp ryggen, gikk inn og ba om søknadsskjemaer. Etterpå var jeg innom jobbsenteret, hvor jeg gikk gjennom de nyeste annonsene og fant de jeg kunne søke på.
I ettermiddag har jeg vært flittig-Lise i egen høye person, fylt ut skjemaer så blekket sprutet og ringt hit og dit. Det er ikke alltid like lett å selge seg selv, du skal gjerne fremstille deg selv slik at du passer best mulig til akkurat den jobben. Så du kan ikke bruke beskrivelsen fra forrige annonse, for egenskapene og kunnskapen du fremhevet der, er til liten hjelp nå. Nå er det heldigvis unnagjort for denne gang, og i morgen er det ny runde for å levere skjemaene inn igjen og poste de som må sendes.
Hvem vet, kanskje jeg ender opp som Julenissens hjelper, men grønn strømpebukse og røde sko? Eller kanskje fru Julenisse? Det hadde vært noe det!
Tilbakeslag
Ikke akkurat det svaret jeg hadde håpet på. En del av meg er veldig skuffet og lei meg, fordi dette innebærer nok en utsettelse før jeg kan søke på fysioterapijobber og den blir noe styr å ordne papirer i Norge fra England. Samtidig gjør det ikke så mye, det er ikke et avslag, HPC mener bare søknaden ikke er komplett. Det irriterende er at papirene HPC mener må oversettes og attesteres, er nøyaktig de papirene jeg ble fortalt, pr telefon, ikke trengte offentlig oversettelse. !!!!! Men det har jo ikke vært enkelt å komme meg hit jeg er i dag, så i det store bildet er dette bare en bagatell.
I morgen må jeg altså ringe dem for å prøve og forklare hvordan situasjonen er. Krysser fingrene, håper jeg ikke trenger å innhente flere papirer :-%
Veddemål
Det innebar at jeg på et eller annet vis måtte være våken kl 3, om enn ikke i et strekk fra da jeg la meg. Så jeg pakker meg inn i den gode, varme dynen, leser og døser, inntil jeg faktisk våkner (av meg selv) kl 3.
Ned trappen igjen, åpner døren og finner kjæresten min på sofaen, våken faktisk. Nei, filmen er ikke ferdig ennå, får jeg vite. Men displayet på dvd-spilleren viser 0.05, ikke noen og 2 timer....Hm...
Trøtte meg får endelig sove i fred resten av natten (han kom faktisk og la seg en halvtime senere) og våkner grublende på denne displaysaken.
"Så klart jeg vant", sier kjæresten min, "jeg gikk og la meg av meg selv, ikke min feil at filmen varte så lenge." "Men hvorfor viste displayet tellerskritt såvidt over 0.00, hvis filmen nesten var ferdig da?"
Sannhetens øyeblikk: Kjæresten min ser i gulvet og mumler at det var fordi han nettopp hadde startet den på nytt da jeg kom ned. Han hadde sovnet nesten like etter jeg gikk til sengs i 1-tiden...
Muahahaha!
Stillhet
Bedre føre var
Utfordring
Denne lista fyller jeg ut etter oppfordring fra Melody og sender den videre til Parafina :-)
For ti år siden:
Gikk jeg i 7. klasse ved St. Paul skole i Bergen og følte meg veldig voksen, som gikk på ungdomsskolen, men samtidig liten og litt redd for de store niendeklassingene nederst i gangen. Jeg hadde en superbestevenninne, var hundefrelst og likte å tegne på skoene mine, for da så de kulere ut.
For fem år siden:
Så jeg lite frem til å fylle 19 år, for det var en slags mellomfase mellom de ville tenårene (ikke at mine var så ville at det gjorde noe) og de modne tyveårene. Jeg hadde et hvileår etter videregående, ikke for å avgjøre hva jeg ville studere, det var allerede i boks, men for å la kropp og sjel hvile seg litt. De fleste ettermiddagene ble tilbrakt enten med nesen i en eller annen roman eller på treningssenteret jeg da var medlem hos, Lisbeth’s.
For et år siden:
Hadde jeg nettopp begynt mitt turnusår som fysioterapeut og jobbet som sykehusfysio på kirurgisk avdeling. Jeg følte meg totalforvirret av prosedyrer og retningslinjer, nye mennesker det var umulig skille fra hverandre, fordi de alle gikk i hvite arbeidsklær, men likte den månedlige lønnen som nå kom inn på kontoen min. Så å si hver dag dro jeg rett fra jobb og til High Energy, hvor jeg nå hadde begynt å jobbe. Jeg trente det jeg fant for godt den dagen, og var som regel hjemme i syv-åtte-tiden om kveldene. Dessverre mistet jeg kontakt med mange medstudenter jeg gjerne ville opprettholdt kontakten med, siden de fleste fra kullet måtte flytte utenbys i sitt turnusår og et tidsskjema som knapt ga tid til å være sosial. Høsten hadde for alvor satt inn i Bergen, og gjorde morgensykkelturen til jobben en utfordring.
Fem lekkerier:
* Minstrels (jada Melody, engelsk nammenam)
* Yorkie bar
* Sachertorte
* jordbær (teller det, selv om det teknisk sett ikke er snop?)
* sjokolademuffins
Fem sanger jeg kan teksten til:
”Too lost in you”, ”Fighter”, ”When I fall in love”, ”Feel”, ”Behind these hazel eyes”
Fem ting jeg vil gjøre med 100 millioner kroner:
* Betale ned lånet mitt
* Betale ned ev. gjeld mine foreldre har og kjøpe leilighet til den av dem som måtte ønske det
* Kjøpe hus og bil her i England
* Reise på en lang ferie
* Investere smart
Fem steder jeg vil stikke av til:
* Bali
* New Zealand
* Italia
* Trafford Centre (seriøs shopping trengs snart. Ok, det er ikke et land, men sted, på et vis…)
* Monaco
Fem ting jeg aldri vil iføre meg:
Pr dags dato:
* Knalloransje rysjebluse (ja jeg har sett den her!)
* Skinnundertøy
* Fotball t-skjorte
* matchende treningsdress til kjæresten min
* full kamuflasjeuniform
Fem yndlings tv-programmer:
* CSI
* The X-factor (elsker å hate det)
* Peter Kay Live
* Trauma
* The golden hour
Fem største fornøyelser:
* trene
* oisann, mamma leser jo dette, ***
* erte kjæresten min
* ligge å dra seg i sengen
* spise et godt måltid
Yndlingsleketøy:
mobil, datamaskin, mp3-spilleren min
Dagbokkategori: liste
Nå er klokka: 1215
I dag sto jeg opp da klokka viste: 0745
Formen min er: noe slapp
Humøret mitt: oppadstigende
Jeg har på meg: blå treningsbukse og grå topp
Rommet jeg befinner meg i akkurat nå er: stuen vår
7 ting i nærheten av meg her og nå er: en skål med suppe, mobilen min, tv’en, en orkidè, en pute, konvolutter som burde sendes i dag, en stol
De 3 ordene som beskriver meg som person aller best, er: rar, snill, fanatisk (!)
2 egenskaper ved meg selv som jeg ikke liker og som jeg derfor vil gjøre noe med, er: jeg ser det negative ved en sak først, ikke det positive. Gir for ofte etter for fristelser, hva enn de måtte være.
Må innrømme at jeg blir svært provosert av: dobbelmoral
Den ukedagen jeg helt klart foretrekker er: lørdag og søndag
Det dummeste jeg noensinne har gjort er vel: for dumt til å skrive her
Jeg drikker mest: vann
Jeg vil aller helst bo: et sted meg gjennomsnittstemperatur over 18 grader. Mer sydlige breddegrader kanskje?
Tenk om jeg kunne ha reist til: Roma, Bahamas, New Zealand,- så mange forskjellige inntrykk!
Drømmeyrket mitt er: er jo nyutdannet fysioterapeut, så…Vil gjerne jobbe innenfor kvinnehelse eller ortopedi i fremtiden.
Skulle virkelig ønske at jeg var: så mye bedre enn jeg faktisk er.
Av musikk lytter jeg helst til: det jeg er i humør til der og da
Mine fremste interesser/hobbies er: trening av ymse slag
5 ting jeg ikke kan leve uten, er: Min kjære, treningsøkter, leppepomade, vann og glede.
Sangen jeg tenker på nå når jeg blir bedt om å tenke på en, er: ” I don’t want to miss a thing” med Aerosmith
Sist jeg kranglet, var med: hmmm
De fem absolutte favoritt-dyrene mine er: Katter, hunder, hester, hetterotter og marihøner.
Jeg er aller mest redd for: frykten i seg selv.
Er veldig glad for at jeg overlevde: har vel egentlig ikke opplevd noe direkte livstruende.
Den aller siste boken jeg leste var: ”Isobel’s wedding” av Sheila O’Flanagan.
De 5 rettene jeg helst spiser, er: Lasagne, kyllingsalat, quiche, chicken korma og en god fiskemiddag.
Jeg er totalt avhengig av: sjokolade
Her og nå gleder jeg meg aller mest til: kjæresten min kommer hjem fra jobb.
Den aller beste tiden på døgnet er: morgenen (tror det vil endre seg når jeg må slepe meg ut av sengen på uanstendig tidspunkt.
Av de fire årstidene foretrekker jeg helt klart: sommeren.
Får jeg anledning til å møte en avdød, velger jeg: Avdøde Johannes Paul II.
Jeg tror på: tro, håp og kjærlighet
Jeg elsker: å være tilfreds.
Hittil i dag har jeg: Spist frokost, vasket opp, tømt tørketrommelen, lest, sett på tv, pratet på msn, snakket i telefonen, tenkt gode tanker, registrert CV’en min på nettet.
Dagens gode gjerning: den kommer senere.
Planene mine for resten av denne dagen er: lese, gå en tur i finværet, handle, lage middag og være sammen med kjæresten min.
Klokka forteller meg at nå er den: 13.05
Akkurat nå har jeg seriøse planer om å: bevege på meg.
Tanketullball
Samtidig kommer den lille stemmen inn; kunne det vært meg? Dersom jeg ikke flytte, kunne jeg nå vært ansatt her eller der, jobbe som fysioterapeut og gjøre mitt beste for å få en fot innenfor miljøet? Hvis, dersom og burde, tre av de mest fryktede ord i vårt vokabular (i mitt hvertfall). Hvordan livet ville utartet seg, dersom en, på et avgjørende tidspunkt, valgte annerledes? Og, gitt den samme sjansen en gang til, ville jeg valgt annerledes? Burde jeg valgt annerledes? Ja, kanskje det ville vært en jobb for meg der, kanskje jeg ville fortsatt å bo i leiligheten jeg leide en stund til, spart opp penger med tanke på å kjøpe bolig senere. Men det er så mye mer! Å eksistere er ikke nok i det lange løp, en må leve. Ta en sjanse på lykken, kanskje sjansen er nokså liten, men gevinsten desto større. Jeg vil ikke angre på valgene jeg har tatt, vil ikke sitte her og lytte til regnet utenfor (ja, ekte Bergensvær) og forestille meg et liv i det samme sporet jeg har gått i så altfor lenge. Nå er jeg her, alternativene er mange, og ingen andre kan gjøre det for meg, hvor tøft det enn virker. Det er på tide å ta ansvar for mine egne valg og ignorere ordene som hviskes til meg; -
Hvis dersom burde
Oppdatering igjen
Etter mine beregninger skal jeg ikke høre fra HPC angående min engelske registrering før i midten av oktober, og det er det lite å gjøre med. Etter å ha brukt noen uker her til å komme inn i rutiner og bli kjent med omgivelsene (les: dyrene og bussrutene), begynte jeg å snuse etter en form for jobb. Det er flere fysioterapiinstitutter i nær avstand, men dette er igjen ikke noe vits før jeg faktisk har tillatelse til å praktisere i dette landet. I min situasjon vil jeg ikke være kritisk med tanke på type jobb, så har søkt på mange jobber og venter nå i håp om å høre fra noen av dem. For en begrenset periode kan jeg godt jobbe som medisinsk sekretær, pleieassistent eller i butikk. Tror 15 søknader er sendt ut pr dags dato.
Trene burde jeg også begynne med igjen, så jeg oppsøkte treningssentrene i Halifax og samtlige var faktisk interesserte i å undersøke mulighetene for å ansette meg. Likte det :-) Så langt har jeg meldt meg inn et sted, med utsikt til arbeidsforhold senere. Å som jeg har savnet å trene, merket det på hele kroppen dagen etter min første skikkelige treningsøkt på uker. Jada, muskelvondt! Men vondt skal vondt fordrive, så sies det hvertfall. Etter mitt nyervervede busskort, som jeg kan bruker så mye jeg vil i 1 mnd, blir det nesten daglige turer for å trene, så det skal bli godt å presse seg selv igjen. Tilhenger av selvpining, jeg?
På nett
Det gjelder å være påpasselig, jeg har 2 timer tilgjengelig på nett hver dag, ellers overskrider jeg bredbåndsavtalen min. Skal gå så fint at. Skal jo bare bruke nettet til å lete etter jobber, skrive her, sjekke mail og litt msn.Og ellers annet som måtte dukke opp..
Naboer
Noen av vaare naboer var saa vennlige aa stille opp for aa foreviges av meg. Hoeylydte til tider, men ellers hyggelige nok
Beruset benk
Det skjeve taarn i Pisa, ha! Vi har den smaafulle benken i Ripponden i stedet. Helt sant altsaa, den er helt paa snurr
sjeldenhet, roed telefonkiosk
Ifoelge kjaeresten min er disse telefonkioskene noksaa sjeldne naa til dags i England, saa vel verdt aa dokumentere at det finnes en like ved huset vaart.
Festivalhelg
Autorisasjon del 2
When in Rome..
Høflighet
Vi har brukt mye tid i telefonen, for å få mitt navn på noen tjenester (utilities), slik at jeg faktisk kan opprette bankkonto (utility bill er nyttig det). Som alle vet, blir en gjerne satt på vent, og det ble jeg også, men da jeg kom gjennom ble jeg uten unntak hilst med beklager at du måtte vente og en hyggelig stemme. Også over telefonen takker man veldig. Ny og uerfaren som jeg er på dette, takket jeg pent for hjelpen med det aktuelle problemet, hvorpå en herremann spurte om det var noe mer han kunne hjelpe meg med. Hmm..Ja, når du først nevner det, så skulle teppene gjerne vært støvsuget og koffertene mine pakket ut. Ikke at jeg sa det altså, men fristende var det. Kjæresten min har gjort det en gang, dessverre var ikke damen i den andre enden utstyrt med humoristisk sans, og det kom ikke så mye som et snøft da han listet opp diverse oppgaver til henne.
Etter man takker for hjelpen og avviser støtte til andre vanskelige gjøremål, takker gjerne vedkommende deg for å ha ringt dem, takker deg for å ha benyttet seg av deres tjenester, oppfordrer deg til å ringe igjen hvis det minste problem oppstår og ønsker deg en riktig god dag.
Ok da, så er de nok opplært til å formulere seg slik, men jeg synes nå det er hyggelig likevel, jeg.
Flytting, del 2
ZZZZZZZZZZZZZZ
Nytt liv
Men, alt går fremover, sakte men sikkert. Og jeg er noe forvirret..
Fortsettelse følger..
Cheers mate!
Flytting del 1
Nå er det gjort! I går flyttet vi (som er jeg og mine medhjelpere) de siste møblene ned til min mor og i dag har jeg vært og vasket ut etter meg. Det var en lettelse å endelig få det gjort, slik at jeg nå bare bor et sted og ikke må gå hit og dit for å hente noe av det som ligger det stedet jeg for øyeblikket ikke oppholder meg. Det jeg ikke så frem til, var å buksere møblene ned trappen fra leiligheten min, for den er nokså bratt og smal (ulempen med å bo i gammelt Bergenshus). Men takket vært muskelmannen jeg hadde lånt fra jobben, gikk det så fint, så. Litt tungt var det jo, men hva er vel flyttesjau uten en kraftanstrengelse eller to? Vi brukte ikke så lang tid som forventet, så i går kveld fikk jeg også montert sammen (det svære) skrivebordet og stuet på plass det som ikke skal med til England. Så nå er antall bokser kraftig redusert og undertegnede begynner å få oversikten tilbake. Fornøyd med dagens innsats!
Det var litt rart å sove i min egen seng i mitt gamle rom igjen. Fikk en følelse av å ha blitt transportert noen år tilbake i tid. Men koselig var det også. Skal prøve å holde på den følelsen denne siste uken i Norge. Kosefølelse!
Så i dag har jeg altså støvsuget og vasket, og det i stålende solskinn. Heldigvis fikk jeg 2 timer i en solstol først, så nå er vel dagens D-vitamindose dekket. Siden det faktisk er sol ute i dag, bør jeg vel utnytte det og ta en sykkeltur nå, så blir det litt trening i dag også. Hmm, må tenke litt mer på den, tror jeg.
I morgen starter pakkeprosess del 2..
Ferdig,- jippi!!
Blod, svette og tårer er en endt epoke og endelig er vi ferdige og kan ta fatt på arbeidslivet. Som om det blir mindre blod, svette og tårer der da…
Det virket!!!!!
* ler meg skakk i hjel* :-D
Etter noen hissige meldinger fra England, bøyer jeg meg i støvet (og nok engang beviser for andre hvor lett det er å småleke med det motsatte kjønn) og setter en ekstra på listen min:
super-1: Y O R K I E
All good now?
Interessante herremenn
Ikke fordi jeg har behov for å liste dem, men mest dersom kjæresten min titter innom og ser en liste med mange herrenavn på, samt tekst han ikke forstår = vanvittig nysgjerrig ! Og lurer fælt på hvorfor hans navn ikke står på listen. Are you curious darling?
Hihi..man har da ikke mer moro enn man lager selv :-P
1. Jude Law (Alfie & Closer,- takk Parafina)
2. Orlando Bloom
3. Robbie Williams
4. Heath Ledger (en ekte ridder)
5. Andreas Torkildsen (kom igjen da, han er jo søt, også den luen da)
6. Usher (mann som liker å trene, ja)
Avskjed
Senere i går og i dag fulgte flere avskjeder, men merkelig nok er det ikke trist,- enda. Brukere vet man jo på forhånd at skal kun være en del av ens liv i en begrenset periode, så når den tiden er omme, er begge parter innstilt på et håndtrykk og lykke til videre.
Nå ser det ut som det ikke blir så mange farvel å ta som jeg trodde, vet ikke helt hva jeg synes om det. Bør vel føle lettelse over at det ikke da blir så trist, men likevel, er det ikke flere som vil savne meg?
Slik som de gjorde da Titanic la ut, stå på kaien og vifte med hvitt lommetørkle, kanskje jeg innerst inne hadde et bittelite ønske om noe lignende?
Effektivitet eller kjedelig?
I helgen har jeg vært så flittig, så. Sov lenge på lørdag, dvs halv ni (lenge for meg, det), tok en liten buytur , før jeg skulle på jobb som resepsjonist for High Energy. Hva man gjør for å tjene penger..I Bergen har det i helgen vært Tall Ships Race (eller noe sånt) og det kombinert med turistsesong, gjorde at jeg var glad for å slippe unna. Et lite tips: ikke engang tenk på å prøve og forsere Fisketorget på en slik dag! Ble rent svett av å klemme seg frem mellom tykke tyskere og freske fiskere..
Etter noen timers uanstrengende jobb, dro jeg opp til leiligheten min for å flytte enda noen esker og utstyr ned til min mor. Så flinke vi var!
Da vi omsider var ferdige, var det i høyeste grad tid for middag. I et forsøk på å være sunn, besto middagen av pastasalat. Nam nam!
ZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZ
Søndagen forløp omtrent på samme måte, bortsett fra at eske-flyttingen skjedde før jeg skulle på jobb og ikke etter. Effektiv, men særdeles lite spennende helg.
Nå får vi også låne flyttebil neste gratis! Og muskelkraft til de tunge løftene er også i boks.
Det kommer seg, det kommer seg.
Sko
Jeg har som hensikt å ta med meg sko til alle årstidene, og det krever nødvendigvis en opprydning og gjennomgang av nåværende sko, støvler og andre sorter man trekker på sine yndige føtter.
Noen par måtte dessverre se seg slått, de hadde blitt tæret av tidens tann og takket pent for seg. De resterende parene med joggesko, småsko, sandaler, støvler, ut-på-byen-støvler, tursko og vintersko ble behørlig rengjort og luftet, slik at de er klar til å stues i en av sekkene mine.
En foreløpig opptelling resulterte i 20 par, og det synes jeg ikke er så gale, tatt i betraktning at de er for hele året og ikke bare for eksempel sommersesongen.
Siden kjæresten min skal kjøre til Newcastle og hente meg, vil han gjerne vite hvor mye bagasje jeg kommer med, slik at det faktisk blir plass i bilen. Pliktoppfyllende som jeg er, sende jeg ham en melding og fortalte hvor mange sko jeg tar med. Det skulle jeg ikke gjort…WHAT? og 20 pairs?? var responsen jeg fikk. Ja, og så da? Hvor mange fotballtrøyer har ikke han? Og jeg som er født uten fotballgenet i tillegg!
Vel, jeg er jo jente, ergo er sko og klær del av meg og mitt, noe han pent får tåle. Eller gjøre om soverom nr.2 til garderoberom for meg..
Skår
Hvorfor er det slik at når man er lykkelig/ glad/ tilfreds med tilværelsen, så dukker det alltid opp noe som ødelegger denne gode tilstanden? Murphys lov kommer meg i hu:
Hvis noe kan gå galt, vil det gjøre det
Noe er da et eller annet som forandrer til tilværelse i negativ retning. Og når har det inntruffet. Jeg forventet dette for lenge siden, i går påpekte faktisk kjæresten min at jeg hadde nevnt dette for flere måneder siden. Likevel har jeg ikke klart å treffe de nødvendige tiltak for å forhindre negativiteten, og nå ligger den over rmeg som en sort sky (som forøvrig sikkert har tatt en avstikker fra alle de andre skyene over Bergen) En liten følelse av urettferdighet og håpløshet stiger opp i meg, den kan nok klare å vokse seg større, hvis jeg ikke gjør noe med det. Jeg møter denne dagen med en innstilling om å kjempe mot dette ”noe” og ikke la mine siste 2 uker her i Norge og fremtiden i England bli forsuret. Game on!
Jeg liker ordspill og å bruke kjente sitat for meg selv, og nå synes jeg følgende passer bra:
”I have a dream..” (M. Luther)
Autorisasjon
Mulig det er bare meg som er sen i tankegangen eller er altfor opptatt av min forestående avreise til Junaiten, men trodde likevel jeg hadde kontaktet de instanser som måtte kontaktes. Men neida! Da jeg kontakten fylkeskontoret for å opplyse om ny adresse som min endelige autorisasjon skal sendes til, ble uvitende meg opplyst om at man må søke om den. Ja, SØKE! Som om jeg, eller noen for den saks skyld, gjennomfører hele utdannelsen og turnus uten å faktisk ville jobbe som fysioterapeut etterpå. Sannsynligvis overreagerer jeg (igjen), men det forekommer undertegnede noe rart å måtte søke om autorisasjon og betale et høyt nok beløp i tillegg, for å få sendt et papirark i posten. Å jada, jeg betaler gladelig flere hundre kroner for at en statsansatt skal sende meg et for meg veldig verdifullt papir i posten.
Dersom turnustjenesten er gjennomført og bevitnet av rett person, mener jeg at det skulle være nok å sende dette inn til autorisasjonskontoret. Men å kalle det søknad? Etter årene med lesing, læring og modning, skal jeg vel ikke kunne bli avslått?
Ok, trekke pusten dyyyypt inn og telle til 10..eller 100
The white rose
Den hvite rosen er et symbol for Yorkshire og når man krysser grensen fra f. eks. Lancashire, vil denne rosen være å se som oftest i steinformat langs veien. Antar den kan sammenlignes med byvåpen her?
For spesielt interesserte: www.en.wikipedia.org/wiki/White_Rose_of_York Faktisk interessant :-)
Nøkler
I dag skal kjæresten min hente de nye husnøklene våre! Det han ikke sa, var om det er ett eller to sett, så får jeg mitt eget (er jo stor pike nå, så kan vel ha ansvar for egne nøkler,- i en snor rundt halsen) eller må jeg stjele hans? Tenker at kopiering ligger i horisonten.
Fikk akutt lyst til å gå og se på nøkkelringer, jeg! Jeg liker nøkkelringer, liker å finne akkurat den som passer til de aktuelle nøklene. Vet ikke helt hva jeg vil ha til husnøklene enda, kanskje Ole Brumm eller en annen lystig figur. Men den må jo ikke være for stor heller da, en akkurat passe stor nøkkelring, som gir meg et smil om munnen når jeg tar den frem for å låse oppp døren til mitt nye hjem.
Og nei, jeg går ikke på lykkepiller..
Countdown
Nå er jeg i gang! I helgen, til tross for fint vær og fjelltur, kinobesøk og soling, har jeg flyttet alle eskene mine ned til min mor, hvor selve pakkingen skal foregå. 9 esker og diverse bag?er ble pent stuet inn i bilen, for øvrig en Polo. Den har vel vært i min mors besittelse i mange år, og først nå fant hun ut hvordan hun slår baksetene fullstendig ned..Bless her, mother dearest!
Så nå ser det straks bedre ut i leiligheten min, i stedet for fulle esker i begge stuene, er det nå tomme ubrukte esker i den ene stuen, mens den andre fortsatt er full av den nye leieboerens saker. Det kjennes godt å faktisk ha gjort litt, siden tiden faktisk går og går. I dag er det 20 dager igjen, 20 dager på å flytte de gjenværende (snart fulle) eskene, skap, seng og skrivebord, pakke ned alt jeg skal ha med meg, jobb, være sosial med venner en siste gang og samtidig GLEDE MEG veldig :-)
It?s the final countdown!
En til
Siste liste på en stund, jeg lover!
HAR DU I LØPET AV DE SISTE 24 TIMENE:
* Kjøpt noe?
Nei. Flinke meg!
* Vært syk?
Nei.
* Vært slem?
Nei.
* Vært sarkastisk?
Ja.
* Sunget?
Nei, synger ikke, eier ikke sangstemme.
* Spist middag ute?
Nei, jeg satt inne. Hø hø!
* Sagt: "Jeg elsker deg" eller "Jeg er glad i deg"?
Ja.
* Gitt noen en klem?
Nei.
* Skrevet et ordentlig brev?
Nei, men skrevet en mail. Nå til dags teller vel det som ordentlig brev?
* Snakket med en eks?
Overhodet ikke
* Savnet en eks?
Overhodet ikke!
* Hatt et mareritt?
Nei.
* Kranglet med noen?
Nei, bare diskutert.
NÅR VAR SIST GANG DU:
* Ba noen med ut?
Må være lenge siden, for det husker jeg ikke.
* Falt overende?
I min klumsete barndom, kanskje?
* Så på en video?
Tirsdag. Så opptak av Alias
* Var på kino?
Lenge siden, men skal i morgen, skal se A lot like love. Gleder meg!
HVEM:
* Hater du akkurat nå?
Det er min mørke hemmelighet.
* Har det enklest; gutter eller jenter?
Gutter. Men hadde jeg vært gutt, ville jeg nok sagt jente, antar jeg.
* Liker du best å snakke med?
Meg selv, kjæresten min og min mor
* Vet om alle dine hemmeligheter?
Ingen. Takk og pris!
* Husker du hvor du var da du fikk vite at Prinsesse Diana var død?
Nei, men fikk vite det av min mor noen timer etter.
* Kysser du på første stevnemøte?
Nei.
* Tar du vare på e-poster?
De jeg synes er viktige nok, ja.
* Skriver du med fingrene på riktig tast på tastaturet?
Prøver godt jeg kan, men noen tyrkleifer forekommer.
* Liker du å kjøre bil?
Ja, litt.
* Røyker du?
Nei!
* Tror du på en Gud?
Ja, jeg er katolikk.
* Tror du på kjærlighet ved første blikk?
Nei, det tar tid å vokse frem.
* Tror du det finnes annet liv i universet enn oss?
Nei, men heller mot et kanskje.
* Tror du på horoskop?
Nei.
* Tror du på spøkelser?
Nei.
* Chatter du med noen online akkurat nå?
Nei, er ikke pålogget noen verken msn eller andre chattesider.
* Trett?
Ja, lite søvn grunnet konstant sjekking av rommet etter edderkopper.
* Ensom?
Nei.
* Glad?
I grunnen ja.
* Sjenert?
Rundt ukjente mennesker og i situasjoner jeg ikke føler meg komfortabel.
* Stille?
Snakker når jeg har noe å si.
* Lei av å svare på spørsmål nå?
Nei, synes det er morsomt jeg.
* Hvor lang tid brukte du på alle spørsmålene?
Gjort annet innimellom, så totalt 15 min kanskje.
* Har du hatt det det morsomt med spørsmålene?
Ja.
* Hvorfor ville du svare på spørsmålene?
Lister gir informasjon om den som svarer, gjerne om emner som ikke er helt A4. Også kjeder jeg meg litt.
Svigermorkjeks
Da jeg hilste på foreldrene til kjæresten min for første gang, måtte vi jo drikke te sammen. Nå er de engelske, så tedrikking er noe de bedriver relativt ofte. Til teen fikk vi ulike typer kjeks. Nå er jeg ikke så glad i kjeks- med mindre det er sjokoladecookies- men jeg tok nå en for å være høflig.
Neste gang jeg drakk te med dem, ville skjebnen det slik at jeg valgte samme type kjeks da også. Noe "svigermor" fanget opp, og avgjorde at jeg likte dem så godt at kjæresten min måtte ta med seg noen pakker av dem neste gang han kom til Norge. Vel...Man krangler da ikke med "svigermor", så jeg smilte og nikket, i håp om at ideen snart ville bli glemt.
Tre pakker fikk jeg! Med 20 kjeks i hver! Elementær matematikk = 60 kjeks! Jeg planla å gi dem videre til min mor, inntil jeg oppdaget at kjeksene var ganske gode.. og lette å spise sånn i forbifarten..MEN, hun fikk kjeks, om ikke så mange jeg i utganspunktet hadde planlagt. Og hun likte dem også. Med det resultatet at jeg fraktet med meg 3 pakker svigermorkjeks tilbake til Norge etter mitt neste Englandsopphold.
Hvilken kjeks det er? Ganske vanlige digestive kjeksbarrer med sjokoladeovertrekk. Nå er "svigermor" overhodet ikke noen svigermor (enda), men svigermorkjeks,- det må man ha!
Leieboer
I går flyttet den nye leieboeren inn sine eiendeler i leiligheten min (som teknisk sett, bør kalles vår, siden hun kommer til å bo der noen dagen samtidig som meg). Hun virket som en søt og snill jente, men jeg kjente svetten komme da jeg så hun og hennes venner bære opp kasser, poser og kofferter i lange baner. Opp i en leilighet som allerede er full av kasser fra før! Takk og pris at der er to stuer..
Jaja, med enda flere kofferter og kasser lagret, blir det flere mørke kroker edderkoppene kan gjemme seg i. Å som jeg gleder meg til å flytte derfra!
Fine listen
1. Hva er det mest nerdete/pinlige i musikksamlingen din?
Divas greatest hits,- bøyer meg i støvet og bekjenner mine synder
2. Hva spiser du når du raider kjøleskapet om natten?
Kald pizza, hvis det skulle finnes noe der (sjelden, meget sjelden)
You've got mail, Sleepless in Seattle, Når du minst venter det eller Livets lyse side
4. Hvis du skulle foreta plastisk kirurgi, hva ville du gjort?
And the list goes on and on and on..
5. Har du en komplett irrasjonell frykt?
He, jada, små åttebeinte krypdyr
6. Hva er din lille uvane som avslører deg når du er usikker?
Håndbevegelser
7. Er du pyroman av natur?
Nei.
8. Hva med kjærleiken, har du en tendens til å ha for mange menn/kvinner i livet?
For mange? Å neida.
9. Kjenner du noen som er berømt?
Definer berømt. En av mine ekser spilte i Keiser og Gallileer på Den Nationale Scene, blir vel mitt clame to fame, det.
10. Beskriv sengen din?
Enkeltseng, blått laken og mørkeblått dyne- og putetrekk, en bamse. Reiser til en sååå mye bedre seng i England.
11. Spontant eller planlagt?
Planlagt spontan.
12. Hvem skal spille hovedrollen i filmen om ditt liv?
Jennifer Garner
13. Kan du spille poker?
Ikke nå lenger.
14. Hva har du alltid i vesken/lommene?
Ikke noe i lommene, da buler de sånn. I vesken er det nå mobil, lommebok, nøkler, hårstrikk, lipgloss, en bok (store vesken rommer masse).
15. Hva savner du mest ved å være barn?
Kanskje gleden over de små ting?
16. Er du fornøyd med navnet ditt?
Jada, mitt egentlige navn er sjeldent nok det. Tror nok de klarer å uttale det i England også.
17. Hvor mye penger måtte du få for å si takk og farvel til nettet i et helt år?
Hmm...noen millioner, slik at jeg kunne oppnådd kunnskapen jeg tilegner meg via nettet på andre måter, samt for å holde meg opptatt nok, så jeg ikke savner www.
18. Hvilke(n) farge(r) er det på soverommet ditt?
Hvite vegger, trehvitt skrivebord og kommode, grønt skap
19. Siste sangen du hørte på/hva hører du nå?
1,2 step med Ciara
20. Har du stått på scenen?
Ja, desverre
21. Har du noen gang elsket noen?
Ja
22. Snakker du mye?
Hvis jeg føler meg vel og liker den/de jeg prater med, så ja. Og hvis noe engasjerer meg.
23. Har du god selvtillit/liker du deg selv?
Nei og prøver så godt jeg kan å like meg selv, holder hardt til tider.
24. Lar du deg av og til irritere over hjemløse, narkomane og sultende på gata?
Ja, når de reagerer på avslag med sinne og skjellsord.
25. Anser du deg selv som en snill person?
I utgangspunktet ja, men av og til nei. The devil comes out!
26. Foretrekker du å tilbringe mest tid sammen med kjæresten eller vennene dine?
Jeg vil gjerne ha en fin balansegang mellom begge.
27. Hvor vil du gifte deg hvis du kunne velge fritt?
I St. Paul kirke (ja, jeg er katolikk)
28. Hvilket instrument skulle du ønske at du kunne spille?
Spiller piano, men skulle gjerne fortsatt der jeg slapp for altfor mange år siden, slik at nivået mitt hadde vært noe høyere i dag.
29. Favorittstoff?
Silke og bomull, kanskje? Er ikke et stoff-menneske, har så lite kjennskap til de ulike typene.
30. Hva elsker du - og hater du?
Elsker: når det går slik jeg har planlagt?sånn generelt. Hater: krig, å miste kontrollen, regnværsdager på sitt verste her i Bergen, stress, blodprøver
31. Hva har du i sengen når du sover?
To puter, en dyne, en bamse og kjæresten min når vi faktisk befinner oss i samme land.
32. Forteller du venner om sexlivet ditt?
Små, utvalgte detaljer. Ellers er det en privatsak.
33. Hvilke(t) språk drømmer du om å snakke flytende?
Spansk, fordi det er praktisk å kunne, italiensk fordi det er så vakkert.
34. Hvordan spiser du et eple?
Enten deler det i to først eller rett på sak.
35. Hva drikker du helst på bar?
Hvitvin eller sex on the beach eller strawberry daquiry
36. Har du piercing?
Ja, i navlen.
37. Har du noen tatoveringer?
Ja, på korsryggen. En venninne tegnet den, så den er helt unik!
38. Spørsmålet manglet.
Da er det jo vanskelig å finne et passende svar.
39. Hvordan oppfører du deg bak rattet?
Rolig og tilbakeholden. Kjører for sjelden til å være for selvsikker.
40. Hva må til for at du virkelig skal mislike noen?
Dersom de oppfører seg falskt eller er direkte frekk, har jeg vanskelig for å finne tonen med dem.
41. Hva for slags klokker har du?
På mobilen, Ole Brumm vekkerklokke, kjøkkenklokke, 3 armbåndsur( en brun skinnsak, en pen og en sporty vanntett en)
42. Ditt mest vågale innkjøp?
Det tror jeg jeg holder for meg selv.
43. Anser du deg selv for å være materialistisk?
Ja litt, dessverre. En uvane jeg bør venne meg av med.
44. Hva er du best til på kjøkkenet?
Se på når kjæresten min lager mat eller varme noe i mikrobølgeovnen.
45. Favoritt å skrive med?
En god tykk penn.
46. Rampelys eller en i mengden?
En i mengden
47. Kunne du tenke deg å kle deg ut som det motsatte kjønn?
Nei, det har jeg ingen behov for å gjøre.
48. Hvilken bil ville du aldri kjøpt?
Lada
49. Hvilke bøker liker du best å lese?
Spenningsbøker og bøker jeg kan slappe godt av til,- hjerneavkobling.
50. Hvis du vant stort i Lotto, hva ville du brukt pengene til?
Betale ned lån, kjøpe hus til de som står meg kjær, reise på en lang ferie med kjæresten min, kjøpe hus og ønskede møbler til det, investere lurt
51. Begravelse eller kremering?
Begravelse, men har ikke noe i mot dem som ønsker kremering. Det synes jeg er ens eget valg.
52. Hvor mange blogger leser du daglig?
En fire-fem stykker kanskje. Har ikke så mye tid til å sitte og lese som jeg skulle ønske.
53. Når er du en dårlig taper?
Når/ hvis jeg taper et veddemål med kjæresten min.
54. Hvordan viser du en person at du ikke liker vedkommende?
Det skinner vel gjennom i holdningen min og måten jeg ordlegger meg på. Hvis jeg virkelig misliker en person, har jeg ikke behov for å fortelle den personen det, men har vanskelig for å fullstendig skjule min mening.
55. Gråter du foran venner?
Det har jeg gjort, ja. Å gråte er en naturlig funksjon, som man ikke bør skamme seg over. Dermed er det ikke sagt at gråting passer både i tide og utide.
56. Hvilket førsteinntrykk tror du at du gir folk?
Beskjeden og sjenert, men samtidig søt og snill.
57. Hva gjør du bare alene?
;-)
58. Gir du mer enn du tar?
Med hånden på hjertet: tror ikke det, men det er vel omtrent 50-50 der. Prøver konstant å bli en bedre person.
59. Når gråt du sist?
Mandag, av glede fordi vi fant et sted å bo i England.
60. Favorittmåte å kommunisere på?
Ha en åpenhjertig samtale med en du bryr deg om, uten forstyrrelser.
61. Hvor mange drinker må til før du blir brisen?
Tåler drinker nokså godt, så en 4-6 kanskje? Vin, derimot, er en annen sak?
62. Synes du at du er søt?
Ja, dessverre.
63. Er du komfortabel med å skifte klær foran venner?
Etter 3 år på fysioterapistudiet venner man seg til å være avkledd foran folk flest.
Yay!!
Vi har et sted å bo i England!!! JIPPI!!! :-) Alle hjerter gleder seg ♥
Etter uker med strev og visninger opp,ned og i mente, ble strevet endelig belønnet. I går måtte vi ta en endelig avgjørelse, noe som ikke var lett, siden vi likte de to alternativene våre omtrent like godt. Fordeler og ulemper veies mot hverandre, det regnes på forventede utgifter og inntekter. Alt pr telefon. Til slutt valgte vi (les: jeg) et hus litt utenfor Halifax. Billigere enn hva man forventer for et hus av samme størrelse her i Bergen. Gleder meg til å flytte dit!
Børen på mine skuldre er noe lettere; hus er i orden, fergebilletter er kjøpt og mesteparten av mitt liv er pakket i esker. Apropos esker, jeg innså i dag at jeg nok ikke er den eneste på flyttefot for tiden, på vei hjem var jeg innom 3 matbutikker og spurte pent etter esker. Neida, tomt alle stedene!
Eller kanskje det bare selges virkelig lite bananer nå om dagen. Derfor en oppfordring: kom igjen alle sammen, kjøp bananer! Sunt, godt og artig å spise!
Lister
Denne listen fant jeg hos Melody (se link), synes den var artig og håper hun tilgir meg for å ha "lånt" den uten å spørre..
Dagbokkategori: Lister
1) Min onkel: har aldri vært min, da jeg ikke har hatt noen onkel
2) Jeg har aldri: prøvd "ulovlige substanser"
3) Da jeg var 5 år: hadde jeg langt rødt hår, oftest i musefletter, og gikk under navnet Pippi
4) Ungdomsskolen var: traumatisk, lærerik, selvutviklende
5) Jeg kommer aldri til å glemme: da jeg fikk vite at jeg hadde kommet inn på fysioterapistudiet
6) En gang traff jeg: Gunnar Staalesen da han skulle hente morgenavisen sin. Ikke i pysjamas da..
7) En person jeg kjenner har: reist til Tyskland for å studere der
8) En gang, på et utested: danset jeg rundt en såkalt "pole"
9) Innen klokka tolv på dagen: har jeg stått opp og spist en form for frokost
10) I går kveld: pakket jeg 4 esker med kopper, cd'er, sengetøy, håndklær og pysjamaser
11) Hvis jeg bare hadde: tenkt før jeg snakket til tider, hadde det gått så mye bedre
12) Neste gang jeg går i kirken: skal jeg tenne et lys
13) Terri Schiavo: fulgte med i saken og er ikke helt sikker på om jeg likte hvordan det hele ble håndtert
14) Jeg liker: jordbær,.nammenam! Og sjokolade
15) Til venstre ser jeg: et vindu med gardiner og mennesker som går ned en trapp (utenfor altså)
16) Til høyre ser jeg: en unevnelig mengde esker
18) På barneskolen: spilte jeg mye basket og var en guttejente
19) Hvis jeg var en av karakterene Shakespear skrev om, ville jeg vært: Lady Viola
20) På denne tiden neste år: har jeg en god jobb og et begynnende nettverk i England
21) Et mer passende navn for meg ville være: hmm, forslag mottas med takk
22) Jeg klarer ikke å forstå: hvorfor helsevesenet i Norge stadig blir mer og mer underbemannet, mens behovet er konstant økende.
23) Hvis jeg skal gå mer skole: blir det om noen år,slik at jeg ikke blir lei halvveis gjennom.Tenker videreutdanning..
24) Jeg liker deg hvis: du er ærlig, lett å prate med og ikke prøver å være noe du ikke er
25) Hvis jeg vant en pris ville jeg først takket: min kjære mor, så kjæresten min
26) Jeg håper at: jeg finner en jobb i England og at jeg blir en god samboer
27) Ta mitt råd for det: Tenk ikke på fortiden, den kan du ikke gjøre noe med. Fokuser heller på fremtiden, den er din til å forme
28) Min ideelle frokost: Yoghurt, fullkornsblanding og frisk frukt av ymse slag
29) Hvis du besøker min hjemby foreslår jeg at: du tar med deg en paraply
30) hvorfor kan ikke noen: hjelpe meg til å bli kvitt redselen min for edderkopper?
31) Hvis du overnatter her: får du tv på rommet
32) Jeg kunne avlyst bryllupet mitt hvis: brudgommen ikke dukket opp
33) Verden ville klart seg fint uten: edderkopper
34) Jeg slikker heller magen til en kakkerlakk enn å: godta mennesker med dobbeltmoral i min omgangskrets
35) Min favorittblondine er: Britney Spears,- lenge leve ironien!
36) Binders er mer anvendelige enn: tegnestifter
37) Og forresten: må jeg løpe nå, ellers kommer jeg for sent på trening
Fremskritt
I stuen min står 9 fulle esker og 4 tomme.I disse (og sikkert flere som kommer) skal jeg pakke ned mitt liv. Alt skal frem i lyset, gjenstander som betyr mer for meg enn ord kan beskrive og snurrepiperier jeg helt hadde glemt, som hales frem fra innerst i skapet. Jeg synes virkelig ikke min klesmengde er nevneverdig stor, inntil jeg prøvde å få mest mulig i færrest mulig esker. Sikkert bare eskene som er for små.
I dag blir billettene til Englandsbåten bestilt og strømabonnementet overført til den nye leieboeren. Yes! To ting som kan krysses av fra listen. Statens Lånekasse er en helt annen historie. Gjentatte henvendelser, men fortsatt ingen svar. Så regningene vil fortsette å komme hit, mens jeg er i England. Frustrasjonen bobler, men blir raskt kvalt av hjertebank, da jeg ser en edderkopp på kjøkkenveggen *smakk* Og en til på gulvet i soverommet *smakk* Hvordan skal jeg klare å bo her i 3 uker til? For ikke å snakke om sove. Meget mulig hysteriet tar overhånd her, men hva hvis noen kravler på meg?? Og hvor vil neste dukke opp?
Gruer meg til mørket faller på :-0
Kjærestebursdag
You look into my eyes
I go out of my mind
I can't see anything
Cos this love's got me blind
I can't help myself
I can't break this spell
I can't even try
I'm in over my head
You got under my skin
I've got no strength at all
In the state that I'm in
And my knees are weak
And my mouth can't speak
Fell too far this time
Baby, I'm too lost in you
Caught in you
Lost in everything about you
So deep, I can't sleep
I can't think
I just think about the things that you do
I'm too lost in you
Well you whispered to me
And I shiver inside
You undo me and move me
In ways undefined
And you're all I see
And you're all I need
Cos I'm slipping away
Like the sand to the tide
Flowing into your arms
Falling into your eyes
If you get too near
I might disappear
I might lose my mind
I'm too lost in you
Caught in you
Lost in everything about you
So deep, I can't sleep
I can't think
I just think about the things that you do
I'm too lost in you
Happy birthday Yorkie!
AU!
Forklaringen på muskelstølhet eller såkalt gangsperre, er at en har belastet aktuell muskulatur hardere enn den er vant til, dermed forårsaket mikrorupturer. Disse gjør vondt, men er helt ufarlige og heles av seg selv. Hvis en fortsetter å utsette musklene for samme (eller hvertfall ikke lavere) belastning, vil det skje forandringer, slik at man da etter hvert unngår stølheten.
Etter 3 ukers treningsopphold, les: ferie og sykehusopphold, hadde jeg i går min første time på senteret igjen. Det gikk jo på et vis, timen ble gjennomført, men det var bare å innse at nivået ikke lenger er der det var. Alle som har gjennomgått kikkhullskirurgi (men ikke faktisk fjernet noe), vet at magemusklene ikke er helt på topp etterpå. Ble ikke mange sit-ups på meg, nei,- gjorde faktisk VELDIG vondt.
I dag: så stiv at jeg hadde vansker med å kle på meg.Særlig armene ser ut til å ha posisjonert seg i en fast stilling og ikke vil la seg bevege hverken frem- eller bakover.
Da hjelper det lite at jeg, som fysioterapeut, vet hvorfor og hvordan det skjer. Støl og like lite festlig likevel. Så AU!!
Krypdyr
Jeg har kjæledyr, ufrivillige sådanne, men dog levende skapninger i huset mitt, som eksisterer kun for å øke min hjertefrekvens og gi meg søvnløse netter.
De siste dagene har jeg funnet en på soverommet mitt (liten, og nå ikke-eksisterende), en i et kjøkkenskap, en på badet og to i trappen opp til min leilighet. I håp om å gjøre dem mindre skremmende (seriøs fobi her altså), ga jeg de to i trappen navnene Knoll og Tott. Selv om vårt bekjentskap var begynt å utvikle seg, var ikke sorgen nevneverdig stor i går kveld, da jeg måtte krype til korset og be min kjære mor komme opp og fjerne dem.
Da jeg senere fortalte dette til kjæresten min, sa han at vi da hadde et problem,siden han ikke var tilhenger av å drepe ufarlig dyr. Hvorpå jeg minnet ham om de edderkoppene han drepte sist gang han var her på besøk. Men det var annerledes, svarte han, det var norske edderkopper, engelske skapninger kunne han jo ikke drepe, brite som han er. Og edderkopper er jo ikke farlige, det går jo fint an å fjerne dem. Siden han ikke har problemer med de ekle sakene, var det mitt problem å bli kvitt dem. Hmf! Ikke svaret jeg ønsket å høre, og ga ham en lang monolog om min mentale helse, som i høyeste grad blir påvirket av antall åttebente skapninger i mine omgivelser. Tålmodig som han er, hørte han på dette lenge og vel, før han kremtet og sa: "My darling, you do realise I was joking, right?"
Nei, jeg innså ikke det, tenk! Ok, mulig jeg burde tatt den..
Brenne alle broer
Foreløpig må jeg si opp leiligheten min, mobilabonnementet mitt, avslutte bredbåndkontrakt, overføre strømabonnementet til den nye leieboeren, melde flytting til skatteetaten og si opp jobben som treningsinstruktør.
Lure meg tenkte å være tidlig ute med alt dette, men det viser seg at det meste ikke blir gjort før når jeg flytter likevel, så da faller hele poenget med effektivitet bort. For å melde flytting må en ha en adresse å flytte til, og helst arbeidsgiver på det nye stedet også. Foreløpig har kjæresten min og jeg ikke funnet vårt nye krypinn, og jobb som fysioterapeut får man ikke før en er registrert i England. En prosess som tar 12-15 uker. Hvordan skal jeg melde flytting da? I tankene mine utformes det et laaaangt vedlegg til dette skjemaet, samtidig som jeg slår personen som utformet dette skjemaet i hodet med en klubbe,- gjentatte ganger.
Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg kanskje trodd at "noen" ikke vil at jeg skal forlate landet.
Turister i Bergen
Vel har jeg jobbet i turistnæringen før jeg fant mitt kall her i livet, men det er begrenset hvor artig det er når annenhver person jeg passerer, spør "Excuse me, do you know where....is?" Når Bergen viser seg fra sin beste side, les: det styrtregner!, er det for en bergenser morsomt å se turistene løpe som maur i en tue mot nærmeste overbygg, mens de prøver å dekke sine sommerjakker med plastposer. Og blikkene som kastes mens jeg rolig åpner sekken min og tar frem en regnbukse som jeg tar på meg...
Enhver turist som setter Bergen på sin besøksliste, må da i det minste få meg seg at nedbørsmengden er nokså høy her, ergo: ta med paraply!
Det slo meg at jeg kanskje vil regnes som turist når jeg flytter til England..eller kanskje ikke,siden ferie ikke er iberegnet for meg.Takk og pris at paraplyen er forlengst nedpakket i flyttelasset!
Ikke jomfru lenger
5 uker igjen, så blir det ny landjord under føttene, nærmere bestemt England. I den anledning ble jeg inspirert av en god venninne til å lage meg en blogg. Litt på gyngende grunn her foreløpig..
Hvorfor forlate moderlandet, vestkysten med sitt trofaste fuktige klima? Økonomien,som vanlig. Som nesten ferdigutdannet fysioterapeut og et begrenset jobbmarked her, må man rette øynene utover og være villig til å ta en sjanse. Noen med gode erfaringer der ute?
Så får vi se hvordan det går disse neste ukene, allerede nå kan jeg kjenne skuldrene krype oppover og blodtrykket stige. Hvorfor kan man ikke stoppe tiden?
Første innlegget..eller?
Velkommen til min nye blogg!
Ivrige meg måtte bare skrive litt,så teknisk er vel dette mitt andre innlegg.Jaja,det er ikke rekkefølgen som teller, trur eg..
Nettopp sett Prinsessedrømmen på tv, mens jeg lette etter fraktmuligheter til England. Tror faktisk Nor-Cargo hadde mesteparten av min oppmerksomhet. Hva skal egentlig USA med en prinsesse?